Denne sausen redder verden, litt

 Kragerø Miljø og Østers består av Victoria Eskilt (IA-ansvarlig) , Sofie Sneve Løvstad (økonomi- og markedsansvarlig), Silje Nesland (sekretær) og Sandra Abrahamsen (daglig leder). Her på matforskningsinstituttet Nofima i Stavanger.  

 Kragerø Miljø og Østers består av Victoria Eskilt (IA-ansvarlig) , Sofie Sneve Løvstad (økonomi- og markedsansvarlig), Silje Nesland (sekretær) og Sandra Abrahamsen (daglig leder). Her på matforskningsinstituttet Nofima i Stavanger.  

 
 

Gjennom en kreativ snuoperasjon, forvandlet denne gjengen noe som plaget havet til noe som gledet ganen.

 

Kragerø Miljø og Østers UB

HVA: Ungdomsbedrift, startet på Kragerø videregående skole i 2016 av Sandra Abrahamsen, Sofie Sneve Løvstad, Victoria Eskilt og Silje Nesland. Bedriften produserte og solgte en eksklusiv østerssaus basert på norske stillehavsøsters, og bidro i samme slengen til å løse de marine problemene knyttet til utbredelsen av stillehavsøsters i Norge.

FORRETNINGSIDÉ: Produsere og selge en eksklusiv østerssaus basert på norske stillehavsøsters. 

LES MER om Kragerø Miljø og Østers her, og se innslaget fra da de ble intervjuet på God morgen Norge her.

 

Det var egentlig litt tilfeldig at det var en slimete delikatesse som skulle føre til at en ungdomsbedrift på Kragerø videregående skole i fjor høstet priser og applaus.

For da Sandra Abrahamsen og tre medelever satt seg ned for å starte en ungdomsbedrift høsten 2016, var det eneste de visste at de ville lage noe framtidsrettet. Noe som kunne få gledelige følger for mange og ha positiv innvirkning på miljøet.

Og imens de satt og klødde seg i hodet, besøkte Ungt Entreprenørskap skolen for å holde en innovasjonscamp om hvordan man kan løse problemer i maritim sektor. Campen fikk Sandra og resten av gjengen til å tenke: «Finnes det noen maritime problemer i området vårt? Er det noe vi kan hjelpe Kragerø med?»

Og det var det!

To av jentene på gruppa hadde lagt merke til at stillehavsøsters hadde invadert hele Kragerø-kysten. Hver gang de skulle bade eller plukke blåskjell, kom de over disse stygge, taggete skjellene – som de raskt fant ut at var et miljøproblem.

For mens flatøstersen (som er den ”vanlige” østersen og den eneste østersen som finnes naturlig i Norge) ikke byr på utfordringer for det marine miljøet, så gjør stillehavsøstersen det. Den formerer seg utrolig fort, danner tette kolonier, tar både plass og føde fra arter som flatøsters og blåskjell og ødelegger hele økosystemet. I tillegg mener forskere at stillehavsøstersen også er en trussel for friluftslivet når de skarpe skjellene deres fester seg på svaberg, badeplasser og badestiger.

Det er dermed en kollektiv enighet om at stillehavsøstersen må fjernes. Men Sandra og de andre tenkte lenger:

– Innholdet er minst like godt som vanlig østers, så vi spurte oss selv: Hvordan kan vi bruke den til noe? Vi ønsket å se på stillehavsøstersen som en ressurs istedenfor et problem!

Svaret ble en østerssaus basert på norske stillehavsøsters.
 

Østerssausen til Kragerø Miljø og Østers inneholder 20 % mer østers enn de asiatiske østerssausene på markedet, og smaken er dessuten tilpasset norske ganger.

Østerssausen til Kragerø Miljø og Østers inneholder 20 % mer østers enn de asiatiske østerssausene på markedet, og smaken er dessuten tilpasset norske ganger.

 

Nektet å gi seg

– En av grunnene til at stillehavsøstersen er svartelista, er fordi den ser stygg og skummel ut. Vi drodlet derfor litt rundt hvordan vi kunne utnytte østersen på en måte som gjorde det udelikate skjellet ubetydelig. I tillegg ønsket vi å lage et produkt som kunne produseres i større omfang enn en ferskvare, og ettersom mattilsynet allerede har utarbeidet retningslinjer for sauser, var det noe vi kunne forholde oss til, forteller Sandra.

Alle de rådførte seg med syntes ideen var god. Men alle hadde dog ikke like stor tro på at en liten ungdomsbedrift skulle klare å gjennomføre en såpass ambisiøs plan. Prosjektet var altfor stort og vanskelig, sa folk.

Det nektet Sandra og de andre derimot å høre på. Isteden brettet de opp armene og begynte å jobbe.

– Jeg og økonomiansvarlig Sofie jobbet på spreng for at prosjektet skulle kunne gjennomføres, og fikk til slutt bevilget penger fra prosjektet «Ringer av vann», som er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Sett Sjøbein og Ungt Entreprenørskap.

Og da det ble klart at ungdomsbedriften hadde klart å hente inn midler til å gjennomføre prosjektet, var det til stor jubel fra nærområdet. Ungdomsbedriften, som de døpte til Kragerø Miljø & Østers, fikk oppslag i lokalavisen og applaus fra politikere i kommunen og folk i bransjen.
 

I starten fikk vi høre at ideen vår var for omfattende, men vi jobbet på spreng og fikk til slutt bevilget penger.
— Sandra Abrahamsen, Kragerø Miljø og Østers

Dermed stilte også mange ressurssterke mennesker seg disponible til å bidra. Bedriften fikk fagrådgiver i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze, som mentor, og var i tett dialog med kommunestyret og mattilsynet.

– Fra mattilsynet fikk vi vite at stillehavsøstersen måtte plukkes fra sertifiserte områder for å kunne selges kommersielt. Dermed kunne vi ikke bare plukke østersen i Kragerø-området som vi opprinnelig hadde tenkt. Vi fikk høre om bedriften Sunnhordaland Havbruk, som blant annet dyrket flatøsters, og tok kontakt med dem. Det viste seg at det fantes massevis av stillehavsøsters i deres områder som det ikke var mulig å selge fordi de hang sammen med steiner eller andre arter. Så da fikk vi stillehavsøsters fra dem – helt gratis. Det var en veldig god avtale!
 

Gode hjelpere

Med stillehavsøstersen i hånd, var det altså bra å starte produksjonen. Men ... eh, hvordan lager man egentlig en østerssaus?

– Vi ringte mesterkokk Bent Stiansen, som satte oss i kontakt med matforskningsinstituttet Nofima i Stavanger. Der fikk vi tilbringe to hele dager, og de hjalp oss med å fremstille sausen og skape en god og balansert smak.

Sausen var snart i boks, eller rettere sagt på flaske. Og da snakker vi ikke om hvilken som helst flaske. Det var nemlig viktig at også den var så miljøvennlig som mulig.

– Da vi skulle finne en flaske å oppbevare sausen i, måtte vi være ekstremt kresne på hvilken produsent vi skulle velge. Vi ønsket en miljøvennlig flaske som sto i stil med produktet vårt, og det innebar at vi måtte stille mange spørsmål om produksjonen.
 

Kragerø Miljø og Østers har høstet mange priser for den smarte sausen sin. 

Kragerø Miljø og Østers har høstet mange priser for den smarte sausen sin. 


Også når det gjaldt etikett var de bevisste på at vi ville begrense bruken av papir.

– Vi droppet derfor å dra etikett rundt hele flasken og nøyet oss med en liten papirbit foran og en liten bit bak.

 

Bra vibrasjoner

Sandra og resten av gjengen er ikke i tvil om at ekstraarbeidet som måtte til for å sikre en bærekraftig produksjon var verdt strevet. I tillegg til at de selv har lært ekstremt mye og generelt har blitt mer miljøbevisste og engasjerte i grønn politikk, erfarte de også at det er lønnsomt å tenke bærekraftig.

– I en tid hvor det blir mer og mer fokus på miljø og grønn og etisk drift, merket vi at både investorer, politikere og organisasjoner er opptatt av å støtte bedrifter som er bevisste og gjør noe godt for verden. Det at vi valgte å skape noe som var til fordel for miljøet, gjorde at vi fikk mye mer hjelp og resurser enn vi ville fått hvis vi hadde produsert noe som bare gagnet enkeltmennesket her og nå.  

Sandra forteller at miljøfokuset åpnet mange dører for bedriften også i ettertid. Blant annet ble de invitert til å holde foredrag på en konferanse om etisk og bærekraftig forretningsdrift på Teknisk Museum i Oslo.

– Man skal heller ikke kimse av hvor godt det føles å ha klart å gjøre et miljøproblem til en ressurs. Da kan du legge deg om kvelden med god samvittighet!

 

Kragerø Miljø og Østers sine bærekraftige tips til deg som skal starte ungdomsbedrift

  • Ta kontakt med politikere i kommunen eller med store bedrifter i nærområdet og spør om det finnes noen miljøproblemer som dere kan bidra til å løse. Kanskje trenger de hjelp til å finne en mer bærekraftig løsning på noe? Det kan dreie seg om resirkulering, gjenbruk – eller noe helt annet. På den måten kan dere få mange gode ideer til bærekraftige produkter eller tjenester det er bruk for.
     
  • Ikke fokuser på at dere skal kunne så mye om bransjen dere beveger dere inn i fra før. Vi visste i utgangspunktet lite om problemet knyttet til stillehavsøsters, men lærte mye på veien.
     
  • Våg å tenke stort. I starten fikk vi høre at ideen vår var for omfattende, men hvis man er villige til å stå på, jobbe hardt og bortprioritere litt fritid når man starter ungdomsbedrift, finnes det ingen grenser for hva man kan få til.