Et skoleeksempel

 Ved å ta i bruk stoff som ellers ville blitt kastet, bidrar EarthCase til å gjøre klesindustrien litt grønnere.

Ved å ta i bruk stoff som ellers ville blitt kastet, bidrar EarthCase til å gjøre klesindustrien litt grønnere.

 
 

Dette er historien om hvordan noen gamle olabukser fra Vestlandet bidro til å bedre læringsforholdene for unge i Sør-Afrika.

 

EarthCase UB

Hva: Ungdomsbedrift startet av syv elever ved Årdal vidaregåande skule i Sogn og Fjordane i 2017. De produserer og lager miljøvennlige pennal, og donerer deler av overskuddet til en skole i Sør-Afrika.

FORRETNINGSIDÉ: Produsere og selge miljøvennlige pennalhus av resirkulerte dongeribukser. For hvert pennalhus vi selger, får en skoleelev ved Enzyme Primary School i Sør-Afrika et fullt utsturt pennalhus.


LES MER om EarthCase UB her

 

De var egentlig ikke spesielt miljøbevisste fra før, de syv jentene fra Årdal vidaregåande skule som skulle danne ungdomsbedrift sammen i 2017.

Hovedmotivasjonen deres var først og fremst å hjelpe unge som ikke hadde de samme forutsetningene som dem selv.

– Skolen vår har et samarbeidsprosjekt med Enzyme Primary School i Sør-Afrika, og gjennom ulike prosjekter samler alle klassene inn penger til dem hvert år, forteller daglig leder i EarthCase, Maren Asperheim.

– Flere elever og lærere fra skolen vår hadde tidligere besøkt skolen i Sør-Afrika, og fortalt om hvordan ting fungerer der i praksis. De viste oss bilder og filmer, og vi fikk blant annet vite at standarden der nede ikke var så bra, og at de ikke hadde noe særlig skoleutstyr. Og det ville vi gjerne hjelpe til med!

 

Byttet idé etter et halvt år

Utgangspunktet var altså å finne en forretningsidé som gjorde at de kunne hjelpe elevene ved Enzyme Primary School – men hva? 

Det første forslaget kom under en kreativ stund i klasserommet, og gikk ut på å produsere og selge skolesekker. Ideen utviklet seg til å bli pennal, ettersom det både var enklere og mindre tidskrevende å lage.  

– Som skomerket TOMS ville vi ha en «one for one»-forretningsmodell, hvor vi gir bort ett pennal til noen som trenger det for hvert vi selger, forklarer Maren.

Jentene utførte en markedsundersøkelse for å finne ut av hvor mange som brukte pennal, hvor mye penger de brukte på det, og hva slags stil flest foredro. Svarene de fikk inn resulterte i at de ville satse på et klassisk unisex-design.

 
 Dette er EarthCase: Fra venstre, Åsfrid Midlang Moen (markedsansvarlig), Hanne Heimlid (økonomiansvarlig), Marianne Lerum (personalsjef), Hedda Klingenberg (regnskapsfører), Wiktoria Borowiec (produktansvarlig), og Maren Jevnaker Asperheim (daglig leder). Marthe Skjerven (bedriftsmedlem) var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Jonas Lisether / NewsLab

Dette er EarthCase: Fra venstre, Åsfrid Midlang Moen (markedsansvarlig), Hanne Heimlid (økonomiansvarlig), Marianne Lerum (personalsjef), Hedda Klingenberg (regnskapsfører), Wiktoria Borowiec (produktansvarlig), og Maren Jevnaker Asperheim (daglig leder). Marthe Skjerven (bedriftsmedlem) var ikke til stede da bildet ble tatt.
Foto: Jonas Lisether / NewsLab

 

Inspirert av Jenny

Neste steg i prosessen var å fremstille pennalene. Jentenes første tanke var å masseprodusere dem i Kina, i et økologisk materiale. Og den planen holdt EarthCase på i flere måneder – før de bestemte seg for å ta en ny, mer bærekraftig vei.

– Vi så at det å produsere pennalene i Kina ikke ville være så bærekraftig som vi ønsket, både med tanke på transporten, og at vi ikke kunne være sikre på at arbeidsforholdene der nede var helt ideelle. Derfor satt vi oss ned og prøvde å tenke nytt: Hvordan kunne vi produsere pennalene mer lokalt og bærekraftig?

Inspirert av gjenbruksdronningen Jenny Skavlan, landet jentene på at de kunne produsere pennalene selv – av gjenbrukt dongeristoff. Det var et slitesterkt materiale, og garantert noe mange hadde liggende i skapet.

Og sistnevnte skulle vise seg å stemme: Da de gikk ut og utlyste olabukser som bare lå og samlet støv i skapene hos folk på en Facebook-side for årdøler, fikk de god respons, og det tok ikke mange dager før de kunne ta en tur rundt i distriktet å plukke opp et lass av bukser.

Problemet var bare at ingen av jentene i EarthCase kunne sy.

– Vi fikk rett og slett lære oss det, forteller Maren.

Vi så at planen vår ikke var så bærekraftig som vi ønsket. Derfor satt vi oss ned og prøvde å tenke nytt: Hvordan kunne vi produsere pennalene mer lokalt og bærekraftig?
— Maren Asperheim, EarthCase

– Vi ble tipset om et lokalt håndarbeidslag, som kaller seg Årdal quiltelag. Vi ringte dem og spurte om de ville hjelpe oss – noe de var veldig positive til. Så vi besøkte dem et par kvelder, og fortalte hvordan vi så for oss at pennalet skulle se ut. De laget en demo til oss, samtidig som vi fikk se hvordan de gikk frem.

Etter å ha spedd på med noen «hvordan sy egne pennal»-videoer fra YouTube, begynte Maren og de andre å sy – både på hjemmebane og i lokalene til quiltelaget. 

– Det var faktisk veldig gøy å lære seg å sy, og mye mer lystbetont å sette av mye tid til det når vi visste at vi gjorde en bærekraftig og snill handling. 

 
 Hva kan man gjøre med gamle dongeribukser som man ikke bruker? Lage pennal, for eksempel!

Hva kan man gjøre med gamle dongeribukser som man ikke bruker? Lage pennal, for eksempel!

Oppstyr i bygda

Flere og flere sylinderformede pennalhus i dongeristoff tok form, og nå måtte de ut på markedet.

Jentene tok i bruk DNB-tjenesten Startskudd – en nettside der gründere, lag og foreninger kan søke om finansiering og få gode ideer ut på markedet.

– Vi la ut en presentasjonsvideo og en bestillingslink der folk kunne kjøpe et lyseblått eller mørkeblått pennal for 200 kroner.

Og folk kjøpte. Målet til EarthCase var i første omgang å selge 50 pennal, og det klarte de. I tillegg ble de belønnet med mye positiv feedback og fire priser.

– Under fylkesmessa fikk vi prisene for beste HR, beste sosiale entreprenørskap og beste ungdomsbedrift, og da ble det masse gratulasjoner og oppstyr i bygda her, forteller Maren.

Men aller mest stas var det å kunne smykke seg med andreplassen da Bærekraftprisen ble delt ut under norgesmesterskapet for ungdomsbedrifter i april.

– Det var veldig stort for oss å vinne pris under NM. Da fikk vi på en måte betalt for alt arbeidet vi hadde lagt ned.

 
   
  
   
   96 
  
    
  
   Normal 
   0 
   
   
   21 
   
   
   false 
   false 
   false 
   
   NO-BOK 
   X-NONE 
   X-NONE 
   
    
    
    
    
    
    
    
    
    
   
   
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
  
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
  
   
 
 /* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
	{mso-style-name:"Vanlig tabell";
	mso-tstyle-rowband-size:0;
	mso-tstyle-colband-size:0;
	mso-style-noshow:yes;
	mso-style-priority:99;
	mso-style-parent:"";
	mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
	mso-para-margin:0cm;
	mso-para-margin-bottom:.0001pt;
	mso-pagination:widow-orphan;
	font-size:12.0pt;
	font-family:"Calibri",sans-serif;
	mso-ascii-font-family:Calibri;
	mso-ascii-theme-font:minor-latin;
	mso-hansi-font-family:Calibri;
	mso-hansi-theme-font:minor-latin;
	mso-fareast-language:EN-US;}
 
    EarthCase var opptatt av at også stoffrestene de ikke brukte kom til nytte. – Buksene som ikke egnet seg for pennalhusene våre, ga vi til Fretex, og reststoffet fra produksjonen ga vi til Årdal quiltelag, som bruker dem til å sy lappetepper til kreftsyke barn på Haukeland sykehus, forteller Maren Asperheim.

EarthCase var opptatt av at også stoffrestene de ikke brukte kom til nytte. – Buksene som ikke egnet seg for pennalhusene våre, ga vi til Fretex, og reststoffet fra produksjonen ga vi til Årdal quiltelag, som bruker dem til å sy lappetepper til kreftsyke barn på Haukeland sykehus, forteller Maren Asperheim.

Mer bevisste forbrukere

For mye arbeid har det vært. Det at jentene landet på den endelige produksjonsmåten relativt sent i prosessen, førte til mange sene kvelder ved symaskinen.

– Vi hadde ikke så god tid, men fikk til veldig mye på den tiden vi hadde til rådighet, og har lært utrolig mye. Men flere fikk seg nok en reality check på hvor mye jobb det faktisk er å drive en bedrift.

En av største fruktene Maren og co høstet av arbeidet med EarthCase, var all kunnskapen de tilegnet seg om bærekraft generelt, og om klesbransjen påvirkning på miljøet spesielt.

– Bare det at vi raskt fikk inn så mange dongeribukser som ellers ville blitt kastet, sier litt om hvordan forbruket og bruk-og-kast-mentaliteten til folk er i dag. De fleste har altfor mye klær, og mange gidder ikke en gang å levere det de ikke bruker til Fretex. Vi har blitt mye mer bevisste på viktigheten av gjenbruk, og ikke minst på hvilke materialer og under hvilke omstendigheter de klærne vi kjøper oss er laget under, sier Maren.

Presentasjonsfilmen til EarthCase

– Gleder oss til å se elevene med nye pennal

Istedenfor å sende pennalhus ned til skolen i Sør-Afrika slik de opprinnelig hadde tenkt, bestemte EarthCase-gjengen seg for å sette over penger til kontaktpersonen deres ved skolen etter at salget var avsluttet, slik at han kunne kjøpe inn fullt utstyrte pennalhus til elevene der. På den måten sparte de både transportutgifter- og utslipp.

– Tanken er at elevene i avgangsklassen skal få hvert sitt pennal som de kan ha med seg når de begynner på high school. Vi skal føre over pengene samlet når vi er tilbake på skolen igjen etter sommerferien, og gleder oss til å se bilder av elevene med sine nye pennal, forteller Asperheim.

EarthCase UB er nå avviklet. Selv om gjengen bak gjerne skulle fortsatt arbeidet og tatt ungdomsbedriften videre til et AS, har de innsett at de ikke har tid, nå som siste året på videregående står for døren.

– Hadde vi fortsatt, ville vi tatt ideen vår ett steg lenger og samlet en gruppe arbeidsløse i Sør-Afrika som selv kunne produsert pennalene der nede. Da hadde vi stilt med nødvendig utstyr, reist ned og lært dem opp, og på den måten bidratt til både å få flere lokale i arbeid, og til at flere elever der fikk nødvendige skolesaker.

 
 

EarthCase sine bærekraftige tips til deg som skal starte ungdomsbedrift:

  • Ta utgangspunkt i et problem du kan bidra til å løse: Hva kan du gjøre noe med? En idémyldring med hele klassen kan være et fint sted å begynne.
     
  • Sett opp noen personalregler for bedriften helt i starten, slik at alle vet hva som kreves av dem – og lag en plan for hvordan dere skal løse konflikter. Da er dere mye bedre rustet til å håndtere problemer som oppstår underveis.
     
  • Ikke vær redde for å kontakte potensielle samarbeidspartnere. Vi synes det var litt ubehagelig å ta de telefonene i starten, men forsto etterhvert at vi ikke kunne gjøre alt selv og at vi var helt avhengig av hjelp fra andre.
     
  • Tenk på hvordan du kan gjøre ideen din mest mulig bærekraftig, både når det gjelder selve produksjonen og sluttproduktet. Sitter du igjen med rester etter produksjonen, bør du se på muligheten for å lage noe ut av dem også.