Bærekraft for "dummies"

les-anderson-201150.jpg
 
 

Du har sikkert hørt uttrykket mange ganger, men vet du egentlig hva «bærekraftig utvikling» betyr? Leser du denne teksten lærer du deg det viktigste på fem minutter!

For å kunne bidra til en bærekraftig utvikling, er naturligvis første bud å forstå hva uttrykket innebærer.

Så enten du synes bærekraft høres ut som et fremmedord, eller bare er litt usikker på hva som er forskjellen på en miljøvennlig tankegang og en bærekraftig tankegang, bør du lese videre.

Bærekraftig utvikling er en plan for fremtiden, for planeten og alle som bor her. 

Den planen er at vi må handle på en måte som gjør verden til et bedre sted for alle mennesker som lever nå, uten å ødelegge for dem som kommer senere. 

– Poenget er at vi ikke handler på denne måten i dag, sier Matthew Smith, som er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand.

– I dag trengs det 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av et år. Med andre ord bruker vi ressurser vi ikke har – og vi bruker stadig mer, forklarer han.  

I dag er vi 7,5 milliarder mennesker på jorda, og ifølge FNs siste prognoser kommer vi til å være 9,6 milliarder mennesker i 2050. Og ettersom vi allerede i dag bruker mer ressurser enn det verden skaper, sier det seg selv at overforbruket bare vil øke med befolkningsveksten – og få mer alvorlige følger.

Fortsetter vi slik vi gjør nå, vil vi ødelegge fremtiden for både planeten og menneskene som bor her. Derfor trenger vi en plan for å styre utviklingen i en retning som er god for alle.

Retningen kalles bærekraftig, og planen er bærekraftig utvikling. 

 

Filmen er en del av undervisningsopplegget Bærekraft som er laget av UNICEF Norge

 

Er «miljøvennlig» og «bærekraftig» det samme?

Nei, ikke helt.

Å være miljøvennlig betyr at man handler på en måte som i minst mulig grad belaster miljøet. Det meste som faller inn under betegnelsen miljøvennlig, vil også være bærekraftig – men begrepet bærekraftig rommer mer.

For å skape en bærekraftig utvikling må verden jobbe innen tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Dette blir ofte kalt de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling, og det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

 

Hva har klima og miljø med bærekraftig utvikling å gjøre?

Når vi snakker om klima og miljø-dimensjonen av bærekraftig utvikling, handler det om å ta vare på naturen og klimaet. Vi mennesker er helt avhengige av naturen, og måten vi bruker naturens ressurser på i dag har store konsekvenser for både kloden og oss mennesker.

Klimagassene – som CO2, som blant annet produseres når vi forbrenner olje, kull og gass, og metan, som blant annet dannes i magen på kyr, sau og geiter og slippes ut når de raper og promper, varmer opp havet og lufta, ødelegger hele økosystemet og bidrar til at flere arter utryddes for godt. Det gjør oss mer sårbare for naturkatastrofer, truer levebrødet vårt og kan skape flere konflikter i kampen om naturressursene.

For å ta vare på naturen må vi satse mer på fornybare ressurser. Det vil si ressurser som naturen automatisk danner på nytt og som ikke blir brukt opp.

For å stanse klimaendringene må verden derfor blant annet:

  • Produsere ren energi 
    I mange land brenner de kull for å få elektrisk strøm, noe som slipper ut massevis av CO2, imens olje- og gassvirksomheten er den nest største kilden til utslipp av klimagasser i Norge. Isteden må vi produsere strøm ved å benytte oss av fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft og solkraft.
     
  • Gjøre transport mer miljøvennlig
    Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. For å gjøre transport mer miljøvennlig, må vi redusere transportbehovet, skifte til mer miljøvennlige transportformer, og ta i bruk ny og utslippsreduserende teknologi.
     
  • Hugge mindre skog
    Trær hjelper oss med å ta vekk CO2 fra lufta, fordi de puster inn CO2 og slipper ut oksygen, som er det mennesker og dyr trenger. Derfor må vi hugge mindre skog, og spesielt regnskog – som er landjordas mest mangfoldige og verdifulle naturtype.
     
  • Gjøre jordbruket mer bærekraftig
    Jordbruket står for 9 prosent av norske klimagassutslipp. Utslippene kan reduseres gjennom å bruke husdyrgjødsel til produksjon av biogass, ved å kaste mindre mat og ved at vi får et mer klimavennlig kosthold. Ett tiltak er å redusere produksjon og konsum av kjøtt. For eksempel gir produksjon av 1 kilo storfekjøtt 50 ganger høyere klimagassutslipp enn produksjon av 1 kilo poteter, og det å produsere 1 kilo storfekjøtt fører til like store utslipp av klimagasser som å kjøre over 200 kilometer med bil.
     
  • Minske avfallsmengden
    Klimagassutslipp fra avfall og avfallsforbrenning står for 4,1 prosent av norske klimagassutslipp. Disse utslippene kan reduseres blant annet ved å minske avfallsmengden (for eksempel ved å produsere produkter som varer lenger), minimere ressursene som går med til å produsere varer, og gjenvinne mer. 
 
Trær hjelper oss med å fjerne CO2 fra lufta. Derfor er det viktig å bevare så mange av dem som mulig. 

Trær hjelper oss med å fjerne CO2 fra lufta. Derfor er det viktig å bevare så mange av dem som mulig. 

 

Hva har økonomi med bærekraftig utvikling å gjøre?

Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for alle.

En bærekraftig økonomi er rettferdig og varig, slik at alle har råd til å dekke sine behov nå og i fremtiden. 

I dag er det derimot et økende gap mellom fattige og rike, og fattigdom og ulikhet fører til uro og splittelse i befolkningen og truer en bærekraftig utvikling.

Hvis alle på jorda skulle hatt samme forbruk som oss i Norge, måtte vi hatt 2,7 jordkloder, men hvis alle hadde hatt samme forbruk som i India, for eksempel, hadde vi bare trengt en halv jordklode.

Derfor må vi utnytte ressursene smartere, og lage systemer for å fordele dem mer rettferdig.

 
I dag trengs det 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av et år.
— Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand
 

Hva har sosiale forhold med bærekraftig utvikling å gjøre?

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv.

Vi mennesker er en del av naturen og viktige ressurser for verden, akkurat som vann, skog og sol. Vi har hoder som kan tenke nye tanker og finne opp ting. 

Men for at alle skal kunne bruke ressursene sine, må vi oppfylle menneskerettighetene

Det dreier seg blant annet om: 

  • At alle skal ha en lønn de kan leve av.
     
  • At alle skal ha tilgang til utdanning, mat og medisiner.
     
  • At alle skal ha trygge forhold på jobb.
     
  • At det er likestilling, slik at alle har like rettigheter og muligheter. 
     
  • At ingen skal bli offer for barnearbeid, tvangsarbeid, moderne slaveri eller menneskehandel. 
     
  • At alle skal ha rett til å si det de mener og bestemme over sine egne liv. 

En som får oppfylt sine menneskerettigheter har mye større mulighet til å være en ressurs for andre mennesker og planeten. Et barn som får utvikle seg og gå på skole, har for eksempel mye større sjanse til å få jobb og forsørge seg selv og barna sine som voksen. Det er bra for hver enkelt, for familien, for nabolaget, for landet og for verden. Derfor er det å investere i utdanning blant det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom og sørge for en bærekraftig utvikling.

 
Om du er jente eller gutt skal ikke ha noe å si på hvilke muligheter du har i livet.

Om du er jente eller gutt skal ikke ha noe å si på hvilke muligheter du har i livet.

 

Definisjon:

Bærekraft er en slags gyllen regel for livet på jorda. Vi må leve på en måte som gjør at vi får det vi trenger, uten å skade andre mennesker eller naturen. 

Utvikling = forandring: Når noe utvikler seg, skjer det en forandring. 

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Begrepet ble først brukt i 1987 i rapporten Vår felles framtid fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen skulle løse både fattigdoms- og miljøproblemer, og bidro til å forandre måten vi tenker rundt miljø- og utviklingsspørsmål.

 

Kilder: Matthew Smith, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, MiljøstatusFN-sambandet og Unicef.no